No er det dags for en ny julereise, for det blir vel ingen jul uten Carl
Barks. Trivelig gjensyn med Donald og nevøene hans som atter en gang støtter
Onkel Skrue i hans evigvarende søken etter mer rikdom. Men er det jul, så er det
jul, og vi får oppleve en sjelden mjuk side hos rikingen sånn at det allikevel
blir slik jul skal være. Obamanien er over, og Will Smith med kone og to flotte
barn har reist fra Oslo. Jagland har reist til Brüssel og et skattefritt liv,
mens Jens har satt seg på sitt privatfly til Kongens by for å forsøke å lage en
avtale om klimagassutslipp. Vi er spent på hvilke forhandlingskort
englene-og-den-ukjente-kraft-industrien stiller opp med. En påminner til alle
disse ovenfornevnte menneskene; ”Husk at elske mens du tør det. Husk at leve
mens du gør det”, hilser Piet Hein.
Ja, dette er et julebrev-utdrag, og jeg ønsker å få en forklaring på hva det egentlig er vi gjør her nede. Vi sover. Vi sover oss inn i vår egen menneskelighet, sier Tale Næss, forfatter. Mens en annen forfatter; en spennende debutant Eivind Evjemo fra Levanger, vil bli vekket. "Det gjelder å holde seg våken i forhold til eget liv, i forhold til det som har betydd noe, i forhold til livets gledesstunder – for å kunne fremstille alt «i et verdig lys»", sier Aftenpostens anmelder.
Jeg sover litt og jeg våkner og jeg leser litt og jeg sovner igjen før jeg våkner for å lese eller for å se på stjernene i nattehimmelen. Jeg er i hvertfall blitt kvitt forkjølelse, selv om familien sier jeg ser litt krønsja ut, litt sårbar og subversiv og midt i livet. Men glad!
